STYGGEKOPPEN

I sommer var jeg i Frankrike, og jaggu fant jeg ikke en giraffkopp der og. desverre var den stygg som et helvete. men jeg måtte ha den, for det om! 

Det som var litt synd, var at jeg trodde den var spesiell og bare fantes i Frankrike. men to måneder etter jeg hadde kommet hjem igjen, ogbefant meg i Trondheim - var den der. Så trist og leit, og et bevis på masseprodusering! damn you, masseprodusering. derfor vil neste innlegg handle om en håndlaget kopp jeg fikk en gang. bare sånn fordi - det er faktisk mulig! 

Jeg vet også hva målet med denne samlingen er! GRATULER MEG! Målet med denne samlingen, sånn rent bortsett fra at giraffer er fantastiske, er nå at når jeg gifter meg om 9 år skal alle og enhver i bryllupet få en kopp hver. Jeg begynte å fundere på hvor mange folk man egentlig ber i et bryllup. jeg har jo aldri vært i ett. så her måtte jeg spørre folk. tallet er på rundt 60. så jeg har en lang stund igjen. men 9 år er jo også ganske lenge. så dette kan gå fint! samlingen er i allefall ikke synkende. (de står jo på utstilling i et skap og blir ikke brukt!) jeg trenger litt under 40 til. for nå har jeg rundet av over 20. Jakten fortsetter. La giraffkoppene komme til meg. 

Litt usikker på hvem som kommer til å få styggekoppen i bryllupet da. det kan jo bli et problem. for det er jo ingen jeg ville bedt i et bryllup som jeg ville gitt en stygg kopp til. får håpe han jeg gifter meg med har en mongo-rar onkel, som bare blir invitert fordi han har masse penger, og attpåtil er blind. 

Til sist: Jeg har også fått meg giraff-tattovering! for alle som ikke har funnet det ut enda, eller sett den, eller hørt om den, eller drømt om den, se på dette bildet:

Vi leker ikke giraff-fantast, liksom!