det tar tid! (hjertegiraffene)

Det har gått et halvt år og et knust hjerte siden sist jeg oppdaterte denne bloggen. det er ikke meningen, men det skjer enkelte ganger når man er nyforelska og tenker på alle andre ting i verden. derfor var det ganske ironisk at jeg nå, forrige helg var på loppemarked og fant denne giraffkoppen blandt alt annet skrot. to fine giraffer innehyllet i et hjerte, klisje og jævlig. hei verden, slutt å minne meg meg på han som var feig. jeg er alene igjen nå. 

I giraffverdenen er det jentene som bestemmer. en guttegiraff kan følge etter jentegiraffen i flere dager, mens han prøver å ha seg med henne. og hun vil bare ignorere han totalt til hun bestemmer seg for at hun vil. eventuelt velger en helt annen guttegiraff. noen ganger nytter det å følge etter jentegiraffen over lang tid, andre ganger ikke. men hanngiraffen gir aldri opp da. og det er litt kult. 

ikke gi opp gutter, dere kan få hvem dere vil. gjerne meg. jeg er kul. enkelte politikere hevder dette. 

STEAL THIS!

Det har nå gått et halv år siden jeg gjorde det jeg gjorde. og mang en gang har jeg skammet meg litt. og kanskje derfor har jeg brukt så lang tid på å oppdatere denne bloggen. og kanskje er den eneste grunnen til at jeg faktisk gjør det og skriver om det jeg nå skal skrive om, at jeg ligger i feberrus og er syk. og kanskje vil jeg angre når jeg kommer til meg selv igjen. men får nå, skal du endelig få vite noe jeg en gang gjorde. 

denne koppen nemmelig. denne koppen stjal jeg! fra Nesodden skole! fy fader, som jeg hadde siklet på den under hele min praksisperiode. fy fader, som jeg drømte om den. og i frykt for å ikke kunne få den - tok jeg den! siste dag puttet jeg den i veska mi og stakk. jeg vet det kanskje på et plan er umoralsk, men det finnes flere moraler å leve etter i verden. min giraffkoppsamling kom et steg nærmere å bli fullstending. og denne koppen var jo egentlig riktig fin. enkel og grei, med mønster og ikke noe tullball og anoble steroide-matede giraffer. 

dette er da den eneste koppen jeg noengang har tilegnet meg på ulovlig vis. takk, nesodden, for at dere ikke tyverisikrer koppene deres! og død over den som melder fra om dette! 

Martes kopp (og Medici-giraffen)

fantastiske snille søte Marte fant denne koppen til meg. og denne er litt av en originalitet. man skulle kanskje tro at å forme en kopp som et dyr (les:giraff) var originalt, men jeg har fått så mange av dem - at det er faktisk dette her som man må kalle ordentlig originalt. en håndmalt liten te-kopp med en giraff i bunn. her bør det være te, tror jeg. for har man kaffe oppi denne, er jeg ganske sitter på at man ikke ser giraffen - og det kan jo ikke være meningen. 

Her om dagen leste jeg om Medici-ene, og da kom jeg over “Medicigiraffen”. Det var en giraff som Lorenzo Medici eide. så berømt, at den har fått sin helt egen wikipedia-side (vel kanskje ikke så “big deal”, alt har jo en wikipedia-side nå for tiden. men denne har mye informasjon på seg). samtidsmessig: Den ble så berømt at tilogmed Botticini malte den! dette var på 1500-tallet folkens, og folk var ville av begeistring for giraffen som befant seg i Italia. dette skrev en av poetene om den: “I have also seen it raise its head to those onlookers offering to it from their windows, because its head reaches as high as eleven feet, thus seeing it from afar the people think that they are looking at a tower rather than an animal. Ours appears to like the crowd, it is always peaceable and without fear, it even seems to watch with pleasure the people who come to look at it.”

jeg likte det med at den alltid er fredlig og uten frykt. det er jo akkurat det de er. :)

Du ser en annen giraffkopp i bakgrunnen  på bildet der forresten, som jeg skal skrive mer om neste uke. den har en mørk hemmelighet ved seg. så mørk, at jeg vegrer meg for å fortelle den. Kanskje jeg skulle ha ventet med å skrive om medicigiraffen til den koppen, for Medicihistorien er jo ganske mørk selv. fantastisk fascinerende familie med mye makt, en perle i historien!

STYGGEKOPPEN

I sommer var jeg i Frankrike, og jaggu fant jeg ikke en giraffkopp der og. desverre var den stygg som et helvete. men jeg måtte ha den, for det om! 

Det som var litt synd, var at jeg trodde den var spesiell og bare fantes i Frankrike. men to måneder etter jeg hadde kommet hjem igjen, ogbefant meg i Trondheim - var den der. Så trist og leit, og et bevis på masseprodusering! damn you, masseprodusering. derfor vil neste innlegg handle om en håndlaget kopp jeg fikk en gang. bare sånn fordi - det er faktisk mulig! 

Jeg vet også hva målet med denne samlingen er! GRATULER MEG! Målet med denne samlingen, sånn rent bortsett fra at giraffer er fantastiske, er nå at når jeg gifter meg om 9 år skal alle og enhver i bryllupet få en kopp hver. Jeg begynte å fundere på hvor mange folk man egentlig ber i et bryllup. jeg har jo aldri vært i ett. så her måtte jeg spørre folk. tallet er på rundt 60. så jeg har en lang stund igjen. men 9 år er jo også ganske lenge. så dette kan gå fint! samlingen er i allefall ikke synkende. (de står jo på utstilling i et skap og blir ikke brukt!) jeg trenger litt under 40 til. for nå har jeg rundet av over 20. Jakten fortsetter. La giraffkoppene komme til meg. 

Litt usikker på hvem som kommer til å få styggekoppen i bryllupet da. det kan jo bli et problem. for det er jo ingen jeg ville bedt i et bryllup som jeg ville gitt en stygg kopp til. får håpe han jeg gifter meg med har en mongo-rar onkel, som bare blir invitert fordi han har masse penger, og attpåtil er blind. 

Til sist: Jeg har også fått meg giraff-tattovering! for alle som ikke har funnet det ut enda, eller sett den, eller hørt om den, eller drømt om den, se på dette bildet:

Vi leker ikke giraff-fantast, liksom! 

albufeira-koppen

min gode kompis Bjarte plukket denne koppen ut fra samlingen min og sa jeg måtte skrive om den. så her er den: 

igjen, vil jeg rette blikket mot designet; for også her er den feit og mongo. det er visst en trend blandt nyere giraffkopper at giraffer er sykt feite og mongo. men sånn får det nå være. den ville aldri overlevd i det virkelige liv.

på denne koppen står det skrevet “Albufeira”, og riktignok er den derfra. det er et slikt feriested i Portugal mine foreldre liker å reise til. det slår meg som veldig rart at de skulle ville lage en giraffkopp, for jeg tror ikke portugal er kjent for giraffer. giraffer finnes bare i sørøst-afrika. men på den annen side, så kalles jo oslo tigerstaden. what do I know, liksom?

jeg lurer på om det hadde fungert å innføre giraffer inn i visse andre land i verden for å prøve å etablere den som et dertil tilhørende dyr av faunaen. hva med kina, for eksempel? eller australia? det hadde vært kult! jeg er litt skeptisk til at norge ville han fungert pga av snø og bitende kulde og slikt.

det er egentlig veldig rart det ikke har utviklet seg en egen bestand med giraffer i kina. de har jo tross alt vært å hentet giraffer i afrika siden tidenes morgen (les litt kinesisk mytologi, folkens. kinesernes versjon av enhjørninger er faktisk giraffer. SWEET!). så shame on you, chinese people. shame on you! dere har gjort en dårlig jobb. 

MERE GIRAFFER TIL VERDEN! OVER OG UT!

suicidal kopp?

se på denne fine koppen, dere! endelig er giraffkopp-bloggen blitt oppdatert igjen! mine beklagelser over at verden har måttet klart seg uten bilder av mine fine giraffkopper i noen måneder (!!!) nå… men bedre sent, enn aldri sier nå jeg! 

så her er en muligens suicidal kopp for å avbekrefte at denne bloggen er død! kanskje nesten en selvmotsigelse den setningen der. jeg beklager. 

se hvor lurt den smiler! haha! og vet dere hvorfor? jo, fordi den har valgt å stå med halsen ned. i all evighet! og hva skjer med en giraff hvis den holder halsen ned for lenge? 

DEN DØR! fordi halsen er så lang og hodet så høyt oppe må hjertet pumpe blod med skyhøyt trykk for at det skal nå opp. når så plutselig giraffen senker halsen sin under hjertehøyde lever den risky. det er nestne som basehopping for oss mennesker. eller enda verre. jeg er tørst, sier giraffen. men akk, vann vokser ikke på trær. og den bøyer halsen ned mot vannhullet for å møte døden på ny. tenk om vi mennesker skulle møte mannen med ljåen hver gang vi drakk litt vann?! herrehurramegrundt - så skummelt! 

minikoppen

dette er en bitteliten kopp, som også er den nyeste i samlingen min. jeg var nylig i trondheim, og det er et eksellent sted for å finne giraffkopper. jeg har et kaffe-og-tehus jeg liker å gå til for å kikke, og fant denne. dette er nok den minste koppen jeg har, samtidig som det er den eneste jeg har i svart/hvitt. igjen kan man her se at desginet har en feit ku-giraff på. ved siden av en palme. veldig merkelig motiv egentlig. men hvis man skulle være i tvil (som man selvfølgelig burde være når den ikke har lang hals og er litt feit) så har lagerne av denne koppen skrevet “giraffe” på den. 

så da er jeg altså oppe i 18 kopper. på torshov står nr. 19 og venter på meg, og jeg planlegger og få hentet denne snart. nr. 20 derimot, er det litt verre med. det har seg nemmelig slik at jeg har lærerpraksis på nesodden videregående skole. på fredagen fant jeg på personalrommet en giraffkopp! en jeg ikke har fra før av! ett øyeblikk tenkte jeg at hvis ingen så meg, skulle jeg ta den. men så kom jeg på at jeg ikke er en slik person. jeg har ikke turt å spørre enda, om den tilhører noen spesiell og om jeg kan få den… men skal klare det innen praksisuken er slutt. har tenkt å erstatte den med en annen kopp, hvis det er mulig. men jeg føler det kan bli vanskelig å forlate den skolen uten den koppen. jeg skal holde dere informert om hvordan denne saken utspiller seg. worst case scenario, tar jeg den og løper ut av skolebygget mens jeg roper “so long, suckers!”. jeg håper dog jeg ikke trenger det, og de er greie å gir den til meg. 

jesuskoppen

Denne koppen fikk jeg av en venn av meg som heter Endre som takk for at jeg fiksa gratisbilletter til en eller annen metall-konsert (?) til han. som takk ga han meg denne koppen tilbake som han hadde funnet på en av sine reiser til England (?). ja, detaljer er ikke helt min greie her. koppen prydes jo av en ganske så scruffy giraff som tilogmed har fått slitasjelapper på seg. veldig merkelig egentlig, synes jeg. feit er den jo og! også har den korte ben. men den er ingen ku, den er en giraff. det står det i allefall på koppen.

jeg kaller den jesuskoppen fordi Endre ligner på Jesus. eller han ligner egentlig på det tacky bildet av jesus som henger i stua mi. eller han LIGNET. nå har han fått seg sånn frakk som han tyske spionen i “‘Allo, ‘Allo” har, så nå ligner han mer på Hr. Flick (som spionen heter). ikke bra, synes jeg! men jeg nekter å endre (pun intended!) navnet til Flick-koppen, av den grunn.

min første store kjærlighet

jeg var 15. det var sommer. det var sol. det var varmt. min bror fikk hvalkoppen og jeg fikk giraffkoppen. vi var på ferie. jeg tror ikke broren min følte hvalkallet. den hvalen må ha vært stum, for den produserte ingen av disse berømte hvallydene mennesker liker så godt å høre på før de sovner. jeg derimot, forelsket meg i giraffkoppen. herregud, så fin den var!

visste du at giraffer lager lyder som mennesker ikke kan høre? i tillegg til å lage vanlige gryntelyder og fløytelyder kommuniserer de også med hverandre gjennom infralyd som mennesker ikke kan plukke opp. hvaler bruker også infralyd. så sånn sett er hvaler og giraffer like, kanskje det der var derfor de en gang ble brukt som inspirasjon for koppemotiv. jeg skulle ønske jeg kunne kommunisere via infralyd. over lange, lange, lange avstander. det hadde vært kult. derfor er giraffer kule. en av grunnene i allefall.

jeg elsker denne koppen. se så fin den er!

koppen med lokket

jeg har en giraffkopp med et lokk. den ser sånn ut. egentlig er det ganske smart med lokk fordi da holder den på varmen. men vanligvis så er teen eller kaffen eller toddyen for varm når man heller den i koppen så man venter gjerne med å drikke den. derfor tror jeg ikke det er meningen man skal putte lokket på med en gang. eventuelt kun hvis man vil drikke teen litt senere. for dette er en tekopp, ikke en kaffekopp. den er nemmelig ganske stor. og fin. i bunnen av koppen står det “Giraffe” med store oransje bokstaver, så det er egentlig en ganske fin kopp. det eneste jeg har å utsette på desginet er at giraffansiktet er litt for oppblåst (kusmagiraff, anyone?!) og øynene for små. men men, pirk pirk.

denne koppen kom i en pappeske som var like fin, så jeg tok vare på den og. på lappen som er festet til koppen står det “you have chosen an extraordinary item of modern, exclusive and high quality tableware with the extra touch of finesse”. ja, tusen takk, sier jeg! når det gjelder hvor den kommer fra husker jeg faktisk ikke dette i det hele tatt. men jeg har en anelse om at jeg har kjøpt den selv. eller at min onkel kjøpte den i london. fin er den i allefall, for den har lokk på seg!